Kampen om tundraen

English version of Ravna's Barentsview pages English pages

Hjem
Tilbake
Artikler
Bildebyrå
foto.ravna.no/
Forskning
Film
Foredrag
Utstilling
Bestilling
CV
Urfolk
Over tundra
Tilbud på klassikere om Russland

knapp.JPG (4232 bytes)
 

 

 
bullet Omslagstekst
bullet Forord
bullet Innholdfortegnelse
bullet Les bokomtale

 

Bestill bok

Pris kr 280,-

Omslagstekst:

 

Forord:


I 1999 var det 500 år siden Pustozersk, det første russiske handelsstedet i
Nenetsia, ble grunnlagt. Det ble feiret som et jubileum over modige opp-dagere,
tapre nybyggere og dyktige handelsmenn, som ofret liv og helse for
å slå seg ned i den hårde ødemarka der nord. Det var også et jubileum over
de som innlemmet dette ugjestmilde ingenmannslandet i tsarens rike, og som
brakte Guds ord ut til de avgudsdyrkende, omstreifende hedningene på tun-draen.
Dette manuskriptet ble påbegynt året før dette jubileet, og min motivasjon
for å skrive det var et ønske om å belyse den andre siden av denne kolonisa-sjonshistorien,
når den russiske administrasjonen i Det nenetsiske autonome
område skulle feire sitt 500 års jubileum.
For det finnes en annen side som ikke ble feiret. Det er en side som etter-tiden
gjerne har villet glemme, og som derfor i liten grad finnes omtalt i rus-siske
historiebøker. Og selvfølgelig langt mindre i vestlige. Jeg fikk første
gang kjennskap til den da jeg fikk lese en reiseskildring fra 1800-tallet, hvor
en dokumentarforfatter på oppdrag fra tsaren besøkte dette første russiske
handelsstedet i nord. Han omtalte her en hendelse som skulle ha skjedd noe
over 100 år forut for hans besøk, som ennå satt forankret i folkeminnet på ste-det.
Da jeg noen år senere selv sto på Galgeneset ved Pustozersk, ble jeg
overbevist om at de kampene og de drapene som hadde skjedd der, som endte
med at nenetserne mistet herredømmet over sitt land, var langt mer enn en
”hendelse”, og som også måtte gjøres tilgjengelig for andre enn dem som for-dyper
seg i utenlandsk faglitteratur, eller graver i russiske statsarkiver.
Det var ikke bare folk med fredelige hensikter som kom nordover. Det
kom også grådige handelsmenn med rett til å kreve opp skatt, beskyttet av
halvmilitære kosakkbander. Og de kom ikke til noen ubebodd ødemark. På
det som for dem var en gold og øde tundra, bodde det et folk med en egen
kultur og samfunnsorganisering. I dette folkets kultur satte man ikke varige
spor i naturen, man reiste ikke ruvende gudshus, og man var ikke bofast på
ett sted – hjemmet deres var skogene inne i landet, de langstrakte viddene og
kysten nord ved havet. Derfor ble de omtalt som omstreifere i et tomt og øde
ingenmannsland.

Det tok de russiske erobrerne noen århundrer å underlegge seg Nenetsia
ved hjelp av ildvann, ildvåpen og Guds ord. Jeg setter ikke fokus på denne
erobringen begått i en annen tidsepoke, i den hensikt å kritisere det som
skjedde da, og enda mindre for å kritisere dem som i dag styrer landet. I
kolonitiden var dette stormaktenes politikk; i Amerika, Australia, Afrika – og
i det russiske nordområdet. Jeg setter heller ikke fokus på erobringen for å
belære urfolket, så vel som nykommere i nord, om deres fortid, eller for å
glorifisere nenetsernes kamp for sitt land.
Jeg setter derimot fokus på erobringen fordi denne lite kjente historien
også angår deres nabofolk i vest. Nenetserne og samene har mange felles-trekk.
Ikke bare det åpenbare; at de er små, nordlige urfolk, som i stor grad
har sin kultur knyttet til reindrift og det naturen kan gi. Også historien har
fellestrekk. Begge er små nasjoner som har oppholdt seg i sine områder før
dagens nasjonalstater ble etablert på deres territorier, og fyller således FNs
urfolksdefinisjon. Og før europeerne trengte seg inn mellom dem, var samene
og nenetserne naboer.
Jeg setter også fokus på historien fordi den har betydning for framtiden.
I det følgende vil leserne se at nenetserne aldri frivillig innordnet seg en frem-med
statsmakt eller gav fra seg suvereniteten over sitt landområde, men der-imot
gjennom flere århundrer kjempet for å beskytte sitt land og sitt folk.
Historien viser også at de har disponert og eid landområdene sine siden før-historisk
tid. Det har betydning for hvilke rettigheter nenetserne som folk har
krav på å få anerkjent innen den russiske føderasjon.
Dette arbeidet ble aldri publisert til 500-års minnet over militærekspedi-sjonen
som reiste den første festningen i urfolkets land. På en historiker-konferanse
som ble avholdt i Narjan-Mar i forbindelse med 500-års marke-ringen
i september 1999, fikk jeg derimot holde et innlegg om dette temaet.

Et innlegg som høstet uventet kraftig storm. Reaksjonene burde kanskje ikke
ha overrasket meg, men den gjorde det, og det fikk meg til å se problemstil-lingene
i et noe annet lys. Samtidig ble det en motivasjon for å fullføre dette
arbeidet. Derfor har arbeidet nå blitt til en bredere gjennomgang av nenetser-nes
historie, basert på en studie av både presovjetisk og sovjetisk etnografisk
og historisk litteratur, samt mye av det som finnes av postsovjetisk og nyere
vestlig litteratur om temaet.
Forståelse av nenetsernes historie og kultur vil lette forståelsen av dagens
komplekse situasjon i det russiske Norden. De som besøker Nenetsia i dag,
bør vite at de møter et folk som en gang eide dette landet, men som har fått
smake kolonistenes pisk; – i langt større grad enn urfolket i Skandinavia, og
at mange av de problemene de sliter med i dag, i videre forstand skriver seg
fra fortidens tapte slag. Etter at urfolket var tvunget til underkastelse, var det
fritt fram for misjonærer, skatteoppkrevere og handelsmenn med glassperler
og ildvann. Senere kom kommunistideologene med tvangskollektivisering og
et assimilasjonspress knapt noe lite folk kunne gå gjennom uten varige sår.
Og holdningen til områdets opprinnelige folk ble ikke endret da Sovjet-staten
gikk i oppløsning. Da den russisk-dominerte ledelsen i Det nenetsiske autonome område nylig kjempet for mer uavhengighet, var det ikke for å gi urfol-ket
reell autonomi, men for å sikre egen tilgang til oljen under nenetsernes
tundra.
Så når vi i dag møter den underdanige, alkoholiserte statsreingjeteren på
en støvete gate i en av de ”innfødte” landsbyene nær Narjan-Mar, skal vi vite
at det ikke alltid har vært slik. Og enda viktigere: Det trenger ikke forbli slik.
Takk til
Denne boka kunne ikke blitt til uten hjelp og støtte fra en rekke forskere, kol-legaer
og venner. I den forbindelse vil jeg takke Odd Mathis Hætta ved Høg-skolen
i Finnmark, som først ga meg troen på at dette stoffet kunne samles
mellom to permer.
Takk til Audhild Schancke ved Sámi Instituhtta, som fant manuskriptet
interessant for Die ut-serien, som har brukt mye tid på gjennomgang. Takk
også til Nils Oskal, Nils Jørgen Nystø og Camilla Skattvik ved Sámi
Instituhtta, sistnevnte for grundig korrektur under arbeidets siste fase. Jens
Petter Nielsen ved Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, fortjener også
takk for nyttige merknader på deler av den historiske framstillingen, og for
gjennomgang av transkripsjon av russiske ord og navn. Det gjør også Roza
Laptander, gjestestudent ved Universitet i Tromsø, for framskaffing av illu-strasjoner
og for råd ved transkripsjon av nenetsiske ord.
Jeg er også takk skyldig til de av det nenetsiske folket jeg har tilbrakt tid
sammen med i arbeidet med denne boka. Det er mennesker som ikke lever i
overflod, men som likevel alltid har tatt hjertelig i mot meg, delt det de har
med meg – og ikke minst tålmodig stilt opp og svart på mine mer eller min-dre
gjennomtenkte problemstillinger.
En takknemlig tanke går også til en rekke forfattere som har inspirert meg
gjennom deres bøker, og som har vært en kunnskapsbasis for meg i dette
arbeidet. Av mange må i første rekke nevnes James Forsyth, Kerstin Eidlitz
Kuoljok, Gail Osherenko, Andrej Golovnjov, Viktor Tolkatsjev, Nikolaj
Okladnikov og avdøde Kai Donner.
I en særklasse står min takk til min kone Zoia Vylka Ravna, ikke bare for
vedvarende støtte og råd under arbeidet, for hjelp med å framskaffe russisk
litteratur og oversette den, men også for å ha forståelse for mine lange kvel-der
i åndelig eksil til Nenetsia.
Uavhengig av hjelp og støtte – de feil som måtte forekomme, er som all-tid,
forfatterens ansvar.
Vadsø, juni 2002
Øyvind Ravna-


Ravna, Ø.: Pustozersk seen as a part of the colonisation history of the world, lecture for the
Conference “Pustozersk, culture and history of Russia”, Naryan-Mar 16-18th IX 1999.

Innholdsfortegnelse

Illustrasjoner.......... v
Kart.................................. vi
Forord .......................... vii
Takk til ......................... ix
Transkripsjoner og etnonymer .......................................................................................... x
1 Innledning .......................................................................................................................... 1
1.1 Virkelighet og myter ved Europas yttergrense ............................. 1
1.2 Nenetsere, samojeder og samojediske folk ...................................... 3
1.3 Nenetsia – nenetsernes land .............................................................................. 6
2 Et blikk inn i fortiden .......................................................................................... 9
2.1 Opphavshypoteser ........................................................................................................ 9
2.2 Et nordlig eurasiatisk etnokulturelt fellesskap ............................. 15
2.3 Tidligere tiders sosiale organisering ........................................................ 21
2.4 Religion, ofring og gravtradisjoner .......................................................... 25
2.5 Tadibja – nenetsernes sjaman ........................................................................ 31
2.6 Den eldste skrevne historien ............................................................................ 33
3 Erobringen av Sibir ................................................................................................ 41
3.1 Det russiske imperiet og Sibir – en periodisk inndeling..... 41
3.2 Erobringen av Sibir i russisk historie ..................................................... 42
3.3 Oppmarsj-epoken: Felttog mot Jugra ................................................... 48
3.4 Novgorod-epoken: Jugra blir skatteland ............................................. 49
3.5 1500-tallet: Oppmarsj-epoken fortsetter ............................................. 52
3.6 Jermak-epoken: Erobringen av Sibir ....................................................... 55
3.7 Mangazeja – en nenetsisk seier ..................................................................... 62
4 Kampen om Nenetsia ........................................................................................... 68
4.1 Pustozersk ............................................................................................................................. 68
4.2 Forvisningssted ............................................................................................................... 71
4.3 Betal din skatt… ............................................................................................................ 72
4.4 Ufredstiden ........................................................................................................................ 76
4.5 I allianse for å drive russerne ut av Sibir ........................................... 79
5 Etter Pustozersk ......................................................................................................... 86
5.1 Nenetserne blir kristnet .......................................................................................... 86
5.2 Tamreindriftens framvekst .................................................................................. 89
5.3 Lovregulering av de ”fremmedættede” ................................................ 91
5.4 Vauli Nenjang ................................................................................................................... 94
5.5 Gjennom Nenetsia med Nansen ................................................................... 97
6 Nenetserne etter den russiske revolusjon .................................... 103
6.1 Inn i det høyt utviklede sosialistsamfunnet ..................................... 103
6.2 Komitéen for bistand til folkene
i de avsidesliggende områdene i nord .................................................... 106
6.3 De konservative og de radikale ..................................................................... 109
6.4 Tvangskollektiviseringen ..................................................................................... 110
7 De siste opprørene .................................................................................................... 116
7.1 Nå når vi kan snakke åpent om det .......................................................... 116
7.2 Opprør på 1930-tallet ............................................................................................... 117
7.3 Den store Fedrelandskrigen .............................................................................. 118
7.4 Mandalada – de sultne mennenes ”krig” ............................................ 119
7.5 Avhørene 123
7.6 Provokatørene på Jamal ........................................................................................ 125
8 Opprustning, industrialisering og sentralisering .............. 128
8.1 De mørke årene .............................................................................................................. 128
8.2 Atomprøvesprengningene ................................................................................... 128
8.3 Gigant-kollektivene .................................................................................................... 130
8.4 Olje, gass og industrialisering ........................................................................ 133
8.5 Russifiseringen fortsetter ..................................................................................... 137
9 De nenetsiske autonome områdene i dag .................................... 139
9.1 En kort gjennomgang av den administrative inndelingen
gjennom Sovjet-tiden ............................................................................................... 139
9.2 Kampen for indre selvstyre i postsovjetisk tid ............................. 140
9.3 Utnyttelse av nenetsernes rett til selvbestemmelse ................. 144
9.4 Reindriften i de nenetsiske autonome områdene i dag ....... 144
9.5 Etablering av privat reindrift i postsovjetisk tid ......................... 146
10 Rettslig status for folket i Nenetsia i dag ..................................... 151
10.1 Et rettshistorisk tilbakeblikk ............................................................................ 151
10.2 Det konstitusjonelle grunnlaget for
urfolks rettsvern i Russland .............................................................................. 154
10.3 Folkeretten og Russlands forpliktelse .................................................... 154
10.4 Kort om intern russisk lovgivning – særlig om
”urfolksloven” av 30. april 1999 ................................................................. 156
10.5 Oppsummering ................................................................................................................ 158
11 Avslutning ........................................................................................................................... 160
12 Sammendrag ................................................................................................................... 163
12.1 Summary .............................................................................................................................. 163
12.2 Oktiige

 

Hjem Tilbake Next Øyvind Ravna
Norway

 +47 97 18 67 06