Kola samer

English version of Ravna's Barentsview pages English pages

Hjem
Tilbake
Bøker
Artikler
Bildebyrå
foto.ravna.no/
Forskning
Film
Foredrag
Utstilling
Bestilling
CV
Urfolk
Over tundra
Tilbud på klassikere om Russland

knapp.JPG (4232 bytes)
 

 

Kola-samer

Historie:

Samene på Kola har i likhet med sine brødre i vest blitt kalt lapp eller lapar. Navnet fenni eller finn er også nyttet historisk og helt til vår tid. Egen betegnelse er saami.
Samene antas å ha vært på Kolahalvøya allerede før vår tidsregning startet. Det finnes skriftlige beretninger om kola-samene helt tilbake til det 9. Århundre, da Ottar på sin reise til Kvitsjøen støter på det han kaller terfinner. På den tiden regner en med at de også var spredt utover områdene sør for Kvitsjøen, langs Onega-dalføret, Mezen og på Solovki.
Samene var mer eller mindre enerådende på Nordkalotten fram til begynnelsen på den 2. årtusen. Samene har imidlertid aldri hatt noen statsdannelse i den form vestlige kulturer kjenner den, og heller ikke noe organisert forsvar. De har derfor blitt et enkelt bytte for andre. Samene på Kola har derfor blitt avkrevd tributt først fra karelere, så fra Novgorod og etterhvert fra Moskva-staten som er forløperen til dagens Russland. Samtidig sendte også Danmark-Norge og Sverige sine skatteoppkrevere langt innover Kolahalvøya.
Russerne styrket sin suverenitet ved å bygge klostre hvor den ortodokse kirke fikk enorm makt. Senere tok den russiske stat over utnyttelsen. På slutten av 1800-tallet berettes det om et utstrakt alkoholmisbruk blant de russiske samene, hvor handelsmennene målrettet bruker alkohol for å ruinere samene. Da tsar Alaeksandr den 2. i 1868 gav privilegier til såvel russere som utlendinger som ønsket å bosette seg på Kola, kom samene raskt i mindretall. Og da en stor gruppe komier fra Izjma-området flyttet sin rein over Kvitsjøen i 1888, var de heller ikke alene om å drive reindrift på Kola.
I 1924 ble Sovjetregime etablert blant Kola-samene, og reindriften tvunget til kollektivisering. Sammen med kollektiviseringen ble de nomadiske samene også tvunget til fast bosetning. Det ble også etablert et utdanningsregime etablert for å understøtte den nye kommunistideologien, hvor barna måtte gå på internatskoler. Stalins deportasjoner og massearreatasjoner på 1930-tallet rammet også samene, og de fleste lokale ledere ble deportert for aldri å komme tilbake.
Etter den 2. verdenskrig har ikke samene på Kola kommet til ordet slik sine brødre i vest. En stor del av den spredte, halvnomadiske bosetninga på den østlige delen av Kolahalvøya ble først på 1960-tallet tvangsflyttet til Lovozero. Store beiteområder er blitt lagt under vann som følge av vannkraftutbygging, og andre områder fullstendig ødelagt av industriforurensning. Og i bakgrunnen henger trusselen fra de foreldede atomreaktorene i atomkraftanlegget ved Imandrasjøen.

Bostedsområde: Kolahalvøya. Tidligere antagelig også sør langs sørsiden av Kvitsjøen. I dag hovedsakelig konsentrert i Lovozero (Lujavre) og Laparskaja i Kola raijon.

Næringsveger: Reindrift er fortsatt en viktig næringsveg for mange samer på Kola, selv om reindriften ikke er forbeholdt samene slik som i Skandinavia. På Kolahalvøya driver også russere, ukrainere og komier med reindrift.

Lingvistikk: Samisk språk er et finsk-ugrisk språk. Da samene er spredt over fire land, er det naturlig nok mange dialekter. I følge Sammalahti er fire av to hoveddialekter østsamiske. Det er Inar, Skolte, Kildin og Turja. Blant Sovjet-lingvistikere har det vært vanlig å dele Kola-samiske dialektene inn i Notozero, Kildin og Jukanga

Gratis nyhetsbrev

Din E-post adresse

Søkeskjema

.

Tips en bekjent om denne siden

  Ditt navn
  E-post adr. til mottaker
 

Back Hjem Tilbake Øyvind Ravna
Norway

 +47 97 18 67 06