Nenetsere

English version of Ravna's Barentsview pages English pages

Hjem
Tilbake
Bøker
Artikler
Bildebyrå
foto.ravna.no/
Forskning
Film
Foredrag
Utstilling
Bestilling
CV
Urfolk
Over tundra
Tilbud på klassikere om Russland

knapp.JPG (4232 bytes)
 

 

Img0503_small.jpg (6269 bytes)

Nentserne

Historie:

Nentserne eller nenetserne som de også blir kalt, gikk tidligere inn under fellesbetegnelsen Samojeder. De er første gang nevnt skriftlig i det 11. århundre. De kaller seg selv nenets, som kan oversettes med menneske.

Nentserne er et av Russlands 26 små urfolk. Tradisjonelt har de levd av reindrift, jakt og fiske, og reindrift er fortsatt deres viktigste næringsveg. Nentserne ble tidligere kalt samojeder. Den øde tundraen på begge sider av Uralfjellene, fra Kvitsjøen i vest til Jeniseij i øst er deres land. I dag utgjør nentserne omlag 35.000 personer.

Nentserne har en dramatisk, men lite kjent historie. Allerede i middelalderen kom de første misjonærene fulgt av grådige handelsmenn til tundraen. I 1499 etablerte Ivan den 3 byen Pustozersk ute på den tundraen i nentsernes land. Dette for å markere Moskvas suverenitet. Starten på en hensynsløs kolonialisering var et faktum. Dette ble også opptakten til lang ufredstid som endte med at Nenetsija ble underlagt Russland. Ved inngangen til det 19. århundre gjorde den ortodokse kirken sitt inntog. I 1825-1830 ble nentserne i vest for Ural kristnet. De fleste fortsatte imidlertid å dyrke sin gamle naturreligion hvor tadibja, nentsernes sjaman hadde en sentral rolle. Forholdene fram til revolusjonen beskrives også som vanskelige for tundrafolket, da det ikke ble slutt på utbytting. I løpet av 1920-tallet, etter at bolsjevikene fikk konsolidert sin makt i Nentsija, ble det satt en stopper for handelsmennenes virksomhet. I stedet ble kollektiviseringen påtvunget reindriftsfolket, noe som også innebar konfiskering av deres reinflokker. Mange velstående familier forsøkte å rømme unna, noe som innebar fengsling og forvisning. Samtidig ble det også reist en rekke landsbyer i et forsøk på å gjøre nomadene bofaste.

De atmosfæriske atomprøvespregningene som startet på slutten av 1950-tallet, er et annen sort kapittel i dette urfolkets historie. Prøvespregningene medførte både tvangsflytting og radioaktivt nedfall på deres tundra. På 1960-tallet fant russerne gass og olje på deres tundra, noe som har ødelagt natur og lagt beslag på beiteland i et omfang en ennå ikke fullt ser omfanget av. Heller ikke det nye Russlands markedsliberalisme har kommet reindriftsfolket til gode. I stede for å kunne selge kjøtt til et hungrende marked med 150 millioner innbyggere, kjemper de for å overleve i en ukontrollert kapitalisme hvor reindriftsfolket mangler alt fra kredittmuligheter til et vern av deres rettigheter.

Img0506_small.JPG (7046 bytes)

Bostedsområder: Fra Kvitsjøen og Kanin-halvøya i vest til Jeniseijs utløp i øst.

Kjerneområder: Nenetsky Autonome Okrug i Arkhangelsk Oblast og Jamalo-Nenetsky Autonome Okrug i Tjumenskaja Oblast.

Næringsveger: Reindrift og tilknyttede næringer som fangst, innlandsfiske og husflid er fortsatt de viktigste næringsvegene for nentserne..

Antall personer: 34580 (1989) Av disse bor 20.917 i Jamalo-Nenesky A. O og 6.423 i Nenesky A.O. i Arkhangelsk. De øvrige holder i hovedsak til på Tajmyr og Khanty-Mansijsk. Befolkningstallet har ikke endret seg nevneverdig siden 1989.

Lingvistikk: Nentsisk språk tilhører den samojediske gren av de uralske språk (beslektet med finsk-ugriske språk). I 1989 snakket 81 % av nentserne sitt eget språk. Det er imidlertid store geografiske variasjoner når det gjelder språkets bruk. I Nenets A. O. i Arkhangelsk snakket kun 45% av nentserne nentsisk. I Jamal-Nenestsk A.O. var tilsvarende prosent 94.

Gratis nyhetsbrev

Din E-post adresse

Søkeskjema

.

Tips en bekjent om denne siden

  Ditt navn
  E-post adr. til mottaker

 

 

Back Hjem Tilbake Next Øyvind Ravna
Norway

 +47 97 18 67 06