Rus.Nord

{C}

English version of Ravna's Barentsview pages English pages

Hjem
Tilbake
Artikler
Bildebyrå
foto.ravna.no/
Forskning
Film
Foredrag
Utstilling
Bestilling
CV
Urfolk
Over tundra
Tilbud på klassikere om Russland

knapp.JPG (4232 bytes)
 

 

Pris kr 392,-

Mitt russiske nord

Praktverk om Nordvest-Russland

Finn Bjørnar Hansen, Næring i Nord 1/97

Jordskiftedommer Øyvind Ravna har begått en bokbragd med boken Mitt Russiske Nord, som kom ut mot slutten av fjordåret. Nå er vår tittel på denne anmeldelsen noe misvisende - for Øyvind Ravnas russiske nordområder omfatter denne gangen kun områdene Arkhangelsk og Narjan Mar. 7a.jpg (8814 bytes)Kola, Karelen og andre russiske deler av Nordvest-Russland er ikke omtalt i denne utgaven - men på tross av dette har ikke forfatteren manglet stoff - som er innrammet av en meget profesjonell og omfattende billedbruk.

Hele bokomtalen

Mitt russiske nordOmslagstekst

bullet Forord
bullet Innholdfortegnelse
bullet Innledning
bullet Bokomtale

Mitt russiske nord

I «Mitt russiske nord» tar Øyvind Ravna oss med på en fascinerende reise til det nordvestlige Russland, et land som for mange er en ukjent verden til tross for at folket her er våre naboer.
Vi besøker blant annet pomorbyen Arkhangelsk, og sagbruksbyen Onega der flere nordmenn slo seg ned på slutten av det forrige århundre. Vi drar til Kargopol som er kjent for sine mange gamle kirker. Her ser vi også sporene etter bolsjevikenes røde terror, likesom på kloster- og fangeøya Solovki. Vi er innom Solvytsjegodsk der Stalin tilbrakte år i forvisning. Vi opplever komikulturen ved Petsjora og Izjma, og vi møter reindriftsfolket nentserne på den store tundraen.
« Mitt russiske nord» er en enestående skildring av byene og stedene, menneskene kulturene og historien. De mange fotografiene viser både øyeblikkets dramatikk og Russlands tidløse virkelighet, og sammen med teksten tegner de et bilde av et land med en begivenhetsrik fortid, en turbulent nåtid og en spennende framtid.

224 sider, gjennomillustrert

Forord

Mine tidligere bøker om Russland er basert på en rekke korte opphold i landet. Bak Mitt russiske nord ligger det et lengere opphold i Arkhangelsk og adskillige reisedøgn rundt i det vidstrakte russiske nord. Men selv om dette oppholdet har gitt meg et gløtt inn i den russiske folkesjela, og selv om denne boka favner over historie og samtid, med reiseskildringer og emosjonelle beskrivelser på den ene siden, og faktastoff på den andre, så vil boka kun formidle bølgetoppene. Bølgetoppene av det havet som utgjør det russiske nord - et enormt, kontrastfylt land i brytningen mellom øst og vest. Et land med en sjel ingen fullt ut kan forstå.
Mitt russiske nord er blitt til i nært samarbeid med to mennesker fra Russland som har fulgt meg siden grensen mot øst ble åpnet, Irina Malakeeva og Vladimir Kharlov. De har hjulpet meg å finne fram til interssant materiale, reisemål, mennesker og skjebner. Gatene i byene Arkhangelsk og Murmansk, i 60- og 70-årenes kommunistiske sovjetstat, var rammen rundt deres oppvekst, noe som er med på å gi boka et videre perspektiv og en motvekt til min egen erfaringsbakgrunn, oppvokst i ei lita bygd i Europas ytterste utkant, med røtter i arbeiderbevegelse og kristendom. Boka er derfor et resultat av samarbeid over det tidligere jernteppet, og den er et eksempel på at samhørigheten mellom folkene i nord, tross forskjellige kulturer og politiske systemer, og 70 års adskillelse, fortsatt eksisterer.
Takk Irina Malakeeva og Vladimir Kharlov. Uten dere hadde ikke denne boka blitt det den er. Takk også til alle de andre «kulturarbeiderne» som ikke har de beste betingelsene i et land i omveltning, men som likevel velvillig har bidratt til denne boka.
Takk til Det faglitterære fond og til de norske aktørene i Barentsregion-samarbeidet for økonomisk støtte. Og til slutt en takk til Landbruksforlaget som har hatt tro på mitt arbeid, og i likhet med meg mener at dette stoffet om en lite kjent del av vårt fascinerende naboland i øst bør komme ut i bokform.
Vadsø i juli 1996

Øyvind Ravna

Innhold

Det fattige, harde og kaotiske - og rike, gjestfrie og vakre…

Kart over det nordvestlige Russland

Arkhangelsk og Nordre Dvina

Med håløyghøvdingene til Bjarmeland

Arkhangelsk: Fra lagerplass til pomorhovedstad

Martin Olsen: Lærlingen fra Trondhjem som ble det russiske nords største trelastprodusent

Solovki: Det åndelige senteret i Kvitsjøen

Novodvinsk: Celluloseindustrien dreper Kvitsjøområdet

En kveld i ukjente Arkhangelsk

Onega

Oppdagelsesreiser, sjøfart og skogbruk: «Onegafolk er som nordmenn»

Harald Ormaas: Sagbruksdisponent under borgerkrigsårene

Nordmenn som ble russere: Familien Pedersen i Onega

Kij: Klosterøya i Onegas munning

Fra Frants Michaelsens reise i 1885: «Rock City - Clear out from London, Bound for Onega

Kargopol

Kargopol: Steinkirker og kultfigurer

GULag og rød terror

Sukhona og Vytsjegda

Velikij Ustjug: Den første byen i det russiske nord?

Stroganov fra Solvytsjegodsk: Saltkokeren som åpnet vegen til Sibir

Fra Stalins eksiltid: Solvytsjegodsk - forvisningssted og støpeskje for revolusjonære ideer

Fra en provinsby i nord: Vodkaen - Russlands svøpe

Pinega og Mezen

Langs Pinega: Fra en reisedagbok anno 1990

Mezen: På sporet av Solfest Gundersens etterkommere

Kimzja: En utpost i Mezens ødemark

Petsjora og izjmetserne

Med den russiske statsbanen: På skinner fra Arkhangelsk til Petsjora

Oljekatastrofen: «Mest mulig Usinsk-olje til moderlandet»

Ust-Usa: Et møte med komiene

Izjma: I hjertet av det nordlige komifolkets land

Petsjora: Renner timeglasset ut for Europas beste lakseelv?

Nentserne og tundraen

Pustozersk: Fort og forvisningssted i Nenetsk

Nentserne: Fra opprør mot inntrengerne til reindrift i det nye Russland

På tundraen: Fortsatt trekker reinflokkene over Vangurej

Narjan-Mar: Russlands nye Alaska?

Fra Paris til Nelmin Nos: Et møte med Maimbava i skyggen av Frankrikes prøvesprengninger

Tadibja, nentsernes sjaman: Et imaginært møte ved Petsjora

Ved inngangen til det 21. Århundre

Ved lakseelvene Indiga og Belaja: Med de «nye russerne» i villmarka

Hvor går du, Russland

Litteratur

Stikkord

Innledning:

DET FATTIGE, RÅE OG KAOTISKE - OG RIKE, GJESTFRIE OG VAKRE...

Jeg er datter av Russland,
et land du ikke forstår.
Døpt med pisken, revet i stykker,
avsvidd.
Tunge føtter har trampet over
Russlands sjel.
Slag på slag har falt,
fra petsjeneger, varjager, tartarer
og fra vårt eget folk, langt frykteligere
enn tartarene.

Jevgenij Jevtusjenko i Bratsk stasjon

 Endeløse skoger, bølgende tundra, mektige elver, historiske steder og gjestfrie mennesker - eller myter, legender og religioner - det russiske nord er et land med en fascinerende fortid, en turbulent nåtid og en usikker framtid; et land i kontrast til vårt stille hjørne i Europa, så nært, men samtidig så eventyrlig fjernt.

Det er et drøyt tiår siden Mikhail Gorbatsjov ble utnevnt til generalsekretær i Sovjetunionens Kommunistparti, og glastnost-politikken startet. I hele denne perioden er vi blitt oversvømt med nyhetsstoff fra Russland; oftest nyheter med negativt fortegn, om forurensning, matmangel, fattigdom, krig, politisk kaos og kriminalitet. Ikke alt like seriøst og veldokumentert, men like fullt biter i en informasjonstrøm fra øst som har vært med på å gi de fleste i vårt eget land et bilde av Russland.

Etterhvert som flere og flere har hatt anledning til å reise i dette underlige landet, har nyhetsbildet blitt supplert med egne opplevelser. Opplevelser som for de flestes vedkommende ender opp med sammenlikninger; av forfalne betongblokker, nedslitte Fiat-kopier, tiggere, skremmende industriforurensning og en vanskelig økonomi. Eller de nyrikes liv i overflod med biler og et pengeforbruk vi bare kan drømme om i Norge. Alt dette blir veid opp og sammenliknet mot vårt eget lille, velordnede samfunn i et fredelig hjørne av Europa. Samtidig glemmer vi at vi passerer et av de største stupene i materiell levestandard i Europa når vi krysser grensa på veg til Russland. I en slik sammenlikning er den forhenværende supermakten dømt til å tape.

Nyhetsbildet, det være seg overskrifter i tabloid-pressen, sensasjonsstoff i den kulørte pressen eller korte nyhetsbulletiner på NRK, makter ikke å gi noe dypere bilde av Russlands samtid. Like lite klarer det å formidle landets oppstykkete og dramatiske historie eller kulturene til de forskjellige folkene som lever her. Russland er som en matrjosjka-dukke; på samme måte som du alltid finner en ny dukke inne i den første, finner du alltid en ny side eller et nytt bilde inne i det du allerede trodde var kjent og sett. Og til bunns kommer du aldri.

I Mitt russiske nord har jeg forsøkt å fange opp den virkeligheten som presse og media utelater. Boka er en reise både i tid og rom, den formidler et bilde, både med penn og kamera, av det samfunn i endring. Bildene viser eventyrlige reiser såvel som dramatiske hendelser, men også folks hverdagsliv i byer og landsbyer som er ukjente for de fleste, til tross for at dette folket har vært våre naboer og handelspartnere gjennom århundrer.

Det russiske nord, eller mere presist det nordlige europeiske Russland, som består av fylkene Murmansk, Arkhangelsk og Vologda, samt de autonome republikkene Karelen og Komi, utgjør knappe 9 % av arealet i Den russiske føderasjon. Likevel er det med sine over 1.5 millioner kvadratkilometer et område på størrelse med Sentral-Europa. Selv om drømmen om en industrialisering lik Nord-Amerika og Vest-Europa har ligget dypt forankret hos de kommunistiske ideologene, så har det russiske nord aldri blitt «utviklet» i samme grad som hverken Vesten eller Sentral-Russland. Området er derfor fortsatt hovedsakelig tynt befolket ødemark, med myrområder, skoger og endeløs tundra. Et område mellom øst og vest som er preget av å grense til både Vest-Europa og det fjerne Asia.

Arkhangelsk oblast, eller fylke om en vil, har med sin kultur, sin sentrale plass i utviklingen av det russiske nord og sin historiske tilknytning til Norge og Vest-Europa, blitt et naturlig utgangspunkt for denne boka. Dette enorme fylket, som også omfatter Nenetsk Autonome Okrug og byen Narjan-Mar, er med sine nærmere 600.000 kvadratkilometre alene over to ganger større enn Norge. Befolkningen derimot, på drøyt 1.5 millioner, utgjør kun en tredjedel av Norges, og de fleste bor i de sju største byene Arkhangelsk, Severodvinsk, Novodvinsk, Mirnyj, Kotlas, Karjazjma og Onega. De "historiske" byene Velsk, Sjernkursk, Mezen, Njandoma, Kargopol, og Solvytsjegodsk, de to siste med en spennende middelalderarkitektur, fremstår i dag som provinsbyer med et fraflytningsspøkelse hengende over seg. Foruten de tretten byene, så har Arkhangelsk tyve raijon'er, kommuner. I fylket finner vi også millitærkomplekser som byen Mirnyj, ubåtfabrikken i Severodvinsk og romfartsbasen Plesetsk.

Det russiske nords livsnerve har siden historiens morgen vært de store elvene. Som transportveger med forbindelse til det sentrale Russland har de hatt uvurderlig betydning, og likeledes som spisskamre; både Petsjora og Nordre Dvina er kjent for sin laks. Byene og landsbyene er derfor naturlig konsentrert rundt disse elvene. Elver som sovjetstatens ideologer i sin stormannsgalskap drømte om å snu for å sende det livgivende vannet mot sør. Helt fram til Perestrojka-politikken startet, hang disse planene, som omfattet både Onega, Nordre Dvina og Petsjora, som en mørk skygge over folket i nord.

I denne boka beveger vi oss i rom fra Onega og Kvitsjølandet i vest til Petsjora og Uralfjellene i øst, ofte langs disse mektige elvene. Samtidig beveger vi oss også langs en tidsakse, hvor vi starter ved Nordre Dvina i den førslaviske tiden, da «onde råkjøttetere» og «hvitøyde tsjuder» rådde markene her. På denne tiden skal også våre nordnorske forfedre, håløygingene, ha besøkt Bjarmeland. Flere århundrer senere, etter Richard Chancellors forsøk på å finne den nordlige sjøvegen til India, som åpnet en ny handelsveg til Europa, ble Arkhangelsk grunnlagt. Boka følger byens turbulente utvikling fra de første lagerbyggene ved Pur-Navolok, storhetstiden på 1600-tallet, pomorhandelen med trelastgründere som Martin Olsen, via revolusjon, borgerkrig og rød terror fram til dagens "nye" pomorhovedstad.

Litt lengere vest flyter Onega. Ved dens munning ble Russlands første havn grunnlagt. Dette området utviklet seg i takt med kirkens ekspansjon i nord, noe Kragopol og det monumentale Solovki-klosteret, som vi også skal besøke, er eksempler på. Her finner vi også det mindre kjente klosteret på Kij, og ikke minst; Onega som en viktig havn for norske trelastskuter i det forrige århundre, noe historien om Rock City vitner om. Revolusjon og borgerkrig skulle endre forholdet mellom de to landene radikalt, og historien om Harald Ormaas gir et lite innblikk i hva som skjedde i disse årene.

I sterk kontrast til Onegas dype, monotone skoger, møter vi den russiske folkloren. Nærmest magisk, akkompagnert av trekkspill og balalaika, framføres livsglad sang og dans. Nettopp her i nord, i brytningen mellom førkristen kult og ortodoks religion, har den sitt sterkeste fotfeste.

Elvene Vytsjegda og Sukhona bærer de historiske stedene Solvytsjegodsk og Velikij Ustjug på sine skuldre. Steder som var viktige brikker i ufredstiden da kampen om Russlands herredømme pågikk mellom Moskva og Novgorod, og hvor krig, tatarinvasjonen og føydalherrer førte folk på flukt. En flukt som også førte til koloniseringen av det russiske nord. I boka møter vi også Stroganov-dynastiet, som var sentrale i erobringen av det vestlige Sibir. Peter den Stores grunnleggelse av St. Petersburg førte det russiske nord inn i en tornerosesøvn. For de sentrale myndighetene ble områdets viktigste misjon nå å være et forvisningssted for geistlige og politiske opposisjonelle, noe historien fra Stalins eksiltid i Solvetsjegodsk er et eksempel på.

Mezen og Pinega er på mange måter en ødemark, sammenliknet med de andre elvedalførene i Arkhangelsk. Denne ødemarka beskrives av de første reisende fra vest etter at grensene ble åpnet på slutten av 1980-tallet. Området har også severdigheter som landsbyen Kimzja, Krasnogorskij-klosteret og permafrostgrottene ved Galobino. Dessuten finner vi fortsatt etterkommere etter nordmannen Solfest Gundersen, som led skipbrudd her i 1878.

Elva Izjma har gitt navn til de nordlige komiene, izjmetserne, og sammen med Petsjora renner den gjennom hjertet av deres land. Izjemtsene møter vi i landsbyene Izjma, Mokhtsa, Stsjeljajur og Ust-Usa. Komirepublikken bar også preg av oljeulykkene langs elvene Kolva og Usa sommeren 1995. De er beskrevet i møte med den unge oljebyen Usinsk. Denne miljøkatastrofen, kan sammen med celluloseindustrien i Novodvinsk, gi et bilde av forurensningsproblemer som ikke er blitt satt på kartet i vest i samme grad som industriutslipp nærmere vår egen grense.

Ved Petsjora møter vi også laksefiskere - fiskere som sliter med å berge sin næring i det lovløse Russland.

Sist men ikke minst ender boka oppe på Bolsjezemelskaja Tundra - Storelandstundraen, hvor vi møter nentserne, deres kultur og tradisjon, med reindrift og nomadeliv - og sjamanisme. En skildring som starter med historien rundt den eldste byen i Zapoljarija, grunnlagt som et fort under erobringen av urfolkets land, med en dramatisk og blodig historie. Byen er i dag begravd under sand, men ved inngangen til det 17. århundre var den ikke mye mindre enn vårt eget Oslo. Boka fokuserer også på urfolkenes fortvilte situasjon i det nye Russland med artikkelen "Fortsatt trekker reinflokkene over Vangurj" og "Fra opprør mot inntrengerne til reindrift i det nye Russland". Til slutt ender boka opp med en tur ut i villmarka med de "nye russerne" - og med en ferd gjennom den kapitalistiske jungelen i det russiske nord ved inngangen til det 21. århundre.

En reise gjennom det russiske nord er en reise gjennom de ubrukte mulighetenes land, gjennom et samfunnsystem som ofte gjør en trist. Samtidig er det en reise til et folk som gjør en glad. Selv om det eksotiske etterhvert forsvinner i de uforandelige, små landsbyene, eller mellom betongenblokkene i byene, så forsvinner ikke spenningen og livsgleden. Den vil alltid ligge der i skjæringen mellom landets monotone landskap, dramatiske historie og dets fargerike, ekte og varme folk.

Pris kr 392,-
{C}

{C}

{C}Gratis nyhetsbrev{C}

{C}{C}
{C}{C} Din E-post adresse
{C}

{C}Søkeskjema{C}

{C}

.

{C}

{C}Tips en bekjent om denne siden{C}

{C}{C}
{C}{C}  Ditt navn
{C}  E-post adr. til mottaker
{C}
 {C}{C}

{C}

{C}{C}
{C}{C}

{C}
{C}Back Hjem Tilbake Next{C} {C}Øyvind Ravna
Norway
{C}
{C}

 +47 97 18 67 06
 

 {C}

{C} 

 
{C}
{C}{C}
{C}