Reise i Rus.Nord

{C}

English version of Ravna's Barentsview pages English pages

Hjem
Tilbake
Artikler
Bildebyrå
foto.ravna.no/
Forskning
Film
Foredrag
Utstilling
Bestilling
CV
Urfolk
Over tundra
Tilbud på klassikere om Russland

knapp.JPG (4232 bytes)
 

 

 


bullet Omslagstekst
bullet Forord
bullet Innholdfortegnelse
bullet Innledning
bullet Inn i et nytt årtusen

Bestill bok

Pris kr 370,-

        

 


En reise i det russiske nord
– trekk fra historie, geografi og samfunn

”En reise i det russiske nord” er ikke noen vanlig reiseskildring. Det er en reise til pomorkulturen og det nordrussiske folkelivet. Samtidig er det også en levende innføring i vårt nabolands historie og geografi.

Reisen foregår ikke bare i rom, men også i tid, hvor vi starter tusen år tilbake da ”hvitøyde tsjuder” rådet strendene langs Kvitsjøen, samtidig som de første kjente møtene mellom folk fra Nord-Norge og dette området fant sted. Geografisk starter vi reisen ved norskegrensen og flytter oss derfra forbi industristedet Nikel til polarmetropolen Murmansk og ”samebyen” Lovozero. Vi drar også ut i ødemarka; til Suenjelfolkets gamle jaktmarker, til Fiskerhalvøya og til landsbyen Krasnostsjelje.

Fra Kolahalvøya går reisen over Kvitsjøen til pomorhovedstaden Arkhangelsk og det gamle handelsstedet Solvytsjegodsk som i sin tid var utgangspunktet for erobringen av Sibir. Vi får også møte tidligere tiders norsk tømmerhandel i Arkhangelsk og pomorhandelen langs våre egne kyster, og vi får vite om den ukjente russisk borgerkrigen. I Onega møter vi nordrussisk folklore, samtidig som vi treffer etterkommere etter nordmenn som slo seg ned her for hundre år siden. Vi når også innom Kargopol lengst oppe i Onegadalen, og den kulturhistoriske skatten Solovki ute i Kvitsjøen. Samt mye mer…

”En reise i det russiske nord” er blitt en sterk skildring av det nordvestlige Russland. Av byene, stedene, historien og kulturen. Men også av menneskene og folkesjela. Fotografiene viser både øyeblikkets dramatikk og glede - og Russlands tidløse virkelighet. Sammen med forfatterens beretninger tegner de et bilde av et land med en dramatisk fortid, en begivenhetsrik nåtid og en uviss framtid.

184 sider gjennomillustert,  pris kr. 370,-

{C}

{C}Forfatterens forord{C}

 Dagens nordnorske generasjoner har ikke fått anledning til å ha det samme forholdet til Russland som våre besteforeldre. De stengte grensene, den kalde krigen og det at Russland og Norge havnet på hver sin side under de vanvittige rustningskappløpet etter den andre verdenskrig, gjorde at vi som vokste opp etter siste krig fikk et bilde av Sovjet-Russland som en aggressiv militærmakt som sto klar til å invadere lille Norge. Da den kalde krigen endelig var over, hadde folk på begge sidene av det tidligere jernteppet et hav av forventninger; nå skulle en få anledning til igjen å opprette de bånd som ble klippet over etter at kommunistene tok makten i Russland

Men samkvemmet har ikke helt blitt som forventet. Våre naboer fra øst hadde ikke fått nyte den velstandsutviklingen vi hadde fått være med på i vest. Gjennom hele dette århundret hadde de måttet kjempe for sin eksistens – politisk som økonomisk og kulturelt. Derfor oppførte de seg kanskje ikke helt som vi forventet. Samtidig hadde folk i Nord-Norge allerede glemt foreldregenerasjonenes slit for å få endene til å møtes, noe som bidro til at det ble vanskelig å forstå våre naboers mange hverdagslige problemer. Dermed fikk vi se at den nordnorske gjestfriheten likevel ikke var så gjestfri – og at vi i det rike Norge rett og slett ikke alltid maktet å motta naboene med nødvendige respekt og verdighet. I stedet ble det på forskjellige hold brukt krefter på å fremstille naboene i et heller dårlig lys.

En reise i det russiske nord  er ikke ment som et innspill for nå å sette et ”bedre” lys på vår nabo i øst. Det er ikke nødvendig. Verken det mektige landet med sin gripende historie og sine spennende kulturer, eller dets gjestfrie og godlynte mennesker trenger noen slik ”hjelp” for at vi skal endre våre holdninger til dem. Det bør vi være voksne nok til å klare selv.

En reise i det russiske nord er derimot en ærlig samtidsberetning fra en reisende skribent og fotograf som har tilbragt tusenvis av kilometre på kryss og tvers i det nordlige, europeiske Russland. I saktegående tog, i Aeroflot-maskiner som har sett sine beste dager, i elvebåter eller i gamle biler. En samtidsberetning fra en som har tatt del i en virkelighet fattigere, hardere og mer kaotisk enn mange kan forestille seg i det beskyttede Norge, men som samtidig har møtt en virkelighet så rik, gjestfri og vakker som bare det russiske nord kan være. Samtidig er det også et dykk inn i den spennende historien til en nasjon mange av oss vet så alt for lite om. 

Selv om samenes situasjon på Kolahalvøya er belyst i boka, vil enkelte kanskje savne stoff om urfolket i det russiske nord. Bokas omfang og geografiske avgrensning har gjort at det ikke har blitt plass til dette her, men forhåpentligvis vil vi komme tilbake med stoff om det russiske nordområdets mange urfolk senere.

Det har vært en glede å arbeide med denne boka. Ved inngangen til et nytt årtusen er det mitt ønske at denne boka skal bidra med litt mer kunnskap om vår nabo i øst. Jeg vil takke Grete Osvoll og Arild Rushfeldt for konstruktivt samarbeid i arbeidet med å tilrettelegge boka for skoleverket, og professor Jens Petter Nielsen for grundig korrekturlesning og suppleringer der mine kunnskaper om Russland har hatt behov for påfylling. Avslutningsvis vil jeg takke utdanningsdirektør Trygg Jakola for at han har villet bruke mine kunnskaper og erfaringer fra vårt naboland til en bok som forhåpentligvis både vil være av interesse for skoleverket og alle andre som søker informasjon om Nord-Russlands historie, kultur og samtid.

Vadsø, 31. desember 1999

Øyvind Ravna

{C}

 

{C}Innhold{C}

Innledning

Når du passerer grensa…

{C} KOLAHALVØYA{C}

{C}{C}Fra storbyer til villmark og lakseelver{C}{C}

            Et blikk på fortiden og en spesiell kveld i historien
            Byer og landsbyer på Kolahalvøya
            Et ukjent villmarkseldorado
            Glimrende, med dyre lakseelver

{C}{C} Nikel - byen med tre piper på den andre siden av grensa {C}{C}

            Russland sett fra en kafékrok
            En lykkelig oppvekst
            Nikels historie
            Smelteverket
            Et tilbakeblikk
            På besøk hos Tatjana og Vladimir
            I Nikels nærområder
            Kulturaften med veteranene
            Et vennskapsskirenn i barentssamarbeidets ånd

{C}{C}Murmansk - polarmetropolen ved Ishavet{C}{C}

            Den største byen nord for polarsirkelen
            Et variert kultur- og uteliv
            Murmansk’ historie

            Prazdnik Severa - reindriftsfolkets «Holmenkolldager»

{C}{C}Lovozero eller Lujavre - samenes «hovedstad» i Russland{C}{C}

           Kort om kolasamenes historie og nåtid
           Reinslakting

{C}{C}Med Antonov til Krasnostsjelje{C}{C}

            Ombord i Antonov
            Landsbyen Krasnostsjelje
            Retur til Lovozero

{C}{C}Fiskerhalvøya – et mytisk land mellom øst og vest{C}{C}

           Minner fra en svunnen tid
           Fiskerhalvøyas historie
            Norske bureisere
            Militært område – og frontavsnitt under 2. verdenskrig

            Hos reindriftsfolk fra Voskhod

{C}{C}Moder Varalamija i Petsjenga{C}{C}

En Guds utsending i grenselandet
            Den hellige Trifon

            Petsjenga kloster blir brent

{C}{C}På skogsfugljakt i Suenjelfolkets land{C}{C}

            Ingenmannsland
            Suenjelfolket
            Skogsfugljakt og fiske
            Endelig los

{C}ARKHANGELSK, NORDRE DVINA OG VYTSJEGDA {C}

{C}{C}Med håløyghøvdingene til Bjarmeland{C}{C}

            Ljavla - en norrøn bosetning?
            Gullkoppen – røvet av vikingene
            Tore Hund besøkte Bjarmeland

{C}{C}Kvitsjølandets befolkning i tidligere tider{C}{C}

            Tsjuder og avskyelige råkjøttetere
            Folk fra Novgorod bosetter seg ved Kvitsjøen

{C}{C}Arkhangelsk - fra lagerplass til Pomorhovedstad{C}{C}

            Et handelssenter fra seinmiddelalderen
            Handel med England
            Høye tollsatser knebler handelen på 1700-tallet

            På reise i nord i 1856
            En ny oppgangstid starter

{C}{C}Saltkokeren som åpnet vegen til Sibir{C}{C}

Solvytsjegodsk – et viktig handelssted
            En foretaksom handelsmann
            Jermaks felttog
            Polsk-litauisk invasjon

{C}{C}Pomorhandelen{C}{C}

            … så hadde folk måtta fløtte…
            Handelsmonopol og dyrtid
            En naturgitt handel
            Den siste perioden

{C}{C}Lærlingen fra Trondhjem som ble Nord-Russlands største trelastprodusent{C}{C}

            Forretningsmannen fra Vardø
            Andre utlendinger i Arkhangelsk
            Olsen, Stampe & Co
            Stella Polare
            Skogindustrien på utenlandske hender

            Olsen bygger opp en moderne trelastindustri
            Martin Abramovitsj’ hardeste prøvelse          
            Martin Olsens familie
            Varvara

{C}{C}Den russiske landsbygda i går og i dag{C}{C}

            Ved inngangen til den 20. århundre
            Alkoholen - Russlands svøpe
            På landsbygda i dag

{C}{C}Borgerkrig i Russland - hva skjedde i nord. {C}{C}

            Krig mellom de hvite og de røde
            Tsjajkovskijs antikommunistiske regjering
            Generalguvernør Miller
            De hvite kapitulerer
            Millers skjebne

{C}{C}GULag og rød terror{C}{C}

            Dødens by
            En vandring gjennom Kargopollag
            «Her vil dere gjødsle Arkhangelsk’ jord med deres kropper»
            Folk ble angitt for de mest utrolige ting

 

{C}{C}Fra Stalins forvisningstid i Solvytsjegodsk{C}{C}

Forvisningssted og støpeskje for revolusjonære ideer
            Stalins tid i Solvytsjegodsk
            Stalin fikk en sønn…
            Lenins hode

 

{C}ONEGA, SOLOVKI OG KARGOPOL {C}

{C}{C}Den eldste historien{C}{C}

De tidligste vegene til Kvitsjøen
            Onegas første bosetning

 

{C}{C}Pomorer, sjøfolk og skogbrukere - Onegafolk er som nordmenn{C}{C}

            Russlands eldste havn
            Pomorene       

            Aleksandr Kutsjin
            Skogbruk og tømmerhandel         
            Nordmenn i trelastindustrien

{C}{C}Harald Ormaas -  sagbruksdisponent under borgerkrigsårene {C}{C}
{C}{C}Fra Frants Michaelsen reise i 1885 - med Rock City til Onega{C}{C}

            Fra en skipsdagbok anno 1885
            Rock City heiser flagg
            I hardt vær
            Nesten kollisjon
            Endelig Onega
            Tsarens bror kommer på besøk
            RC clear out to day, bound London           

{C}{C}Et møte med Onega i dag{C}{C}

            Vennskapsby med Gamvik
            Folklore - tradisjoner fra førkristen kult
            Kirkekomplekset ved Verkhnjaja Mudjuga
            Første skoledag i Onega

{C}{C}Familien Pedersen - en «norsk» familie i Onega{C}{C}

            Hammerfestingen Markus
            Berger Pedersen slår seg ned i Onega
            Nikolaj Markovitsj Pedersen
            Vennskap

{C}{C}Solovki - det åndelige senteret i Kvitsjøen{C}{C}

Som et Soria-moria slott
            Religiøst senter, jordeier og uinntagelig festning
            Fangeøy
            Et av verdens mest verneverdige byggverk og vakker natur
            En ortodoks påskemesse

{C}{C}Kirkeby med sagnomspunnet fortid{C}{C}

            Et møte med Kargopol
            Kargopols historie
            Kargopollekene - leirfigurer formet av nordområdets sjel

 

{C}INN I ET NYTT ÅRTUSEN {C}

{C}OPPGAVER {C}

{C}ORD OG FORKLARINGER {C}

{C}LITTERATUR {C}

{C}STIKKORDREGISTER {C}

 

 

{C}

 

{C}
Innledning{C}

NÅR DU PASSERER GRENSA…

Endeløse skoger, bølgende tundra, mektige elver, yrende storbyer, historiske steder og gjestfrie mennesker - eller myter,  legender og religion i kontrast til skremmende industri. Det russiske nord er et land med en fascinerende fortid, en turbulent nåtid og en usikker framtid; et land i kontrast til vårt stille hjørne i Europa, så nært, men samtidig så eventyrlig fjernt.

Når du passerer grensa ved Storskog eller Lotta eller hvor den nå måtte være, og du får ditt første møte med Russland, må du holde deg fast. Men ikke i gamle motforestillinger; de må legges til side på samme måte som du må legge til side mange av dine innarbeidet oppfatninger av tid, effektivitet, folk, samfunnsliv og andre normer vi måtte ha i vårt velorganiserte og ryddige hjørne av Europa. Du skrur klokka to timer fram, men det kan kanskje føles som du skrur klokka tilbake. Ikke timer, men år.

Mye er annerledes. Og fremmed. Men selv om servicen og standarden i hotellet du kommer til ikke alltid er på nivå med den du er vant til i Norge, menyen er en annen og transport ofte er ensbetydende med venting, så er Russland et spennende land å reise i. Du må være forberedt på nye regler og planer, eller mangel på sådanne hver dag, og du bør være i stand til å takle uforutsette komplikasjoner og et uforståelig og langtekkelig byråkrati med et smil. I utgangspunktet er du en fremmed, en rik person fra et rikt land. Men er du selv åpen for kontakt og behandler folket her med respekt, vil du møte en tillit, en omtanke og en gjestfrihet som mangler sidestykke i vårt eget land. Du vil møte et folk som gjør deg glad. Du vil bli invitert på middag til personer du har kjent en time eller to, eller bli plassert ved bålet og synge russiske folkesanger eller Beatles melodier til gitarakkompagnement sammen med venner du har kjent en dag, men føles som for alltid.

            Vår kunnskap om andre land kommer hovedsakelig fra nyhetene i aviser, radio og TV. Russland er et land som ofte er i nyhetsbildet; og oftest er det nyheter med negativt fortegn; om forurensning, fattigdom, krig, politisk kaos og kriminalitet. Eller vår lokale variant; den russiske prostitusjonen. Ikke alt nødvendigvis like seriøst og veldokumentert, men like fullt biter i en informasjonsstrøm som har vært med på å gi de fleste i vårt eget land et bilde av Russland. Mange har i tillegg reist i Russland og supplert nyhetsbildet med egne opplevelser. Opplevelser av en verden med triste betongblokker, slitne biler, tiggere side om side med pengeveksler utenfor supermarkedene, prostituerte på hotellene, og skremmende industriforurensning. Eller de nyrikes liv i overflod med biler og et pengeforbruk i en grell kontrast til krigspensjonisten som ber om to rubler på gatehjørnet. Alt dette blir veid opp og sammenliknet med vårt eget lille, velordnede norske samfunn. Samtidig glemmer vi at vi passerer et av de største stupene i materiell levestandard i Europa når vi krysser grensa på veg til Russland.

Russland har alltid vært et kontrastenes land. Men utviklingen etter Sovjetunionens fall har gjort kontrastene større - og mye mer synlig enn i den tidligere supermakten som skjulte det som ikke var passende med sitt propaganda-apparat. Mellom vakker natur og industriforurensning kan kontrastene knapt bli mer iøyenfallende. Ei heller mellom fattig og rik; som en fugl Føniks har det oppstått en hard og uregulert markedsøkonomi på ruinene av den gamle kommuniststaten - en økonomi som har skapt mange tapere. Først på 1990-tallet hadde landet en inflasjon som kunne sammenliknes med mellomkrigstidens Tyskland. Inflasjonen og uante muligheter for spekulasjon, sammen med et lovverk som ikke lengere gjaldt, skapte raskt en forskjell mellom fattig og rik. Og de fleste ble fattige etter vår målestokk. En sommerarbeidene ungdom i Norge vil tjene bedre på én dag enn en russisk lærer vil tjene på en måned. Og mange har ikke arbeid i det hele. Dette bør du ha det i bakhodet når du tar opp lommeboka di i Murmansk. Men ha det også i bakhodet før du dømmer noen for kriminalitet, prostitusjon eller andre ting du ikke føler deg komfortabel med.

Særlig prostitusjon. Det er selvfølgelig en form for samkvem verken vi eller de fleste i vårt naboland ønsker oss. Vi bør likevel tenke to ganger gjennom om dette temaet virkelig fortjener den type fokus det har fått de siste årene. Da jeg begynte å reise i Russland for omlag 10 år siden, trodde jeg i min naivitet at visumreglene som den gang eksisterte for å reise til Sovjetunionen, raskt ville forsvinne sammen med jernteppe og russefrykt. Men det har ikke skjedd. I stedet registrerer jeg at folk i det gjestfrie Nord-Norge nå ber om sterkere kontroll av grensen og endatil register over uønskede personer.

Forskjellen i levestandarden i våre to land er som nevnt stor, de fleste i Nord-Russland kan bare drømme om å gå i butikken og handle slik vi kan gjøre i Norge. For mange er det problematisk bare å finne penger til sunn mat for barna. Vi må derfor unngå å legge flere steiner til byrden for de russiske kvinnene som kommer til Norge - mange med en drøm om et liv for seg og barna sammen med en norsk ektemann i et land uten fremmedhat.

Det russiske nord, eller mer presist det nordlige, europeiske Russland, er et enormt område. Det består ikke bare av den russiske delen av Barentsregionen; fylkene Murmansk og Arkhangelsk, den Karelske republikk og det autonome området Nenetsija, men også Vologda fylke og Komi republikken. Dette området utgjør nesten 10% av den russiske føderasjon eller et areal like stort som Sentral-Europa. Selv om området har enkelte storbyer, er befolkningstettheten lav med store ubebodde skog- og viddeområder.

Murmansk oblast, eller fylke, ofte omtalt som Kolahalvøya, består av landet mellom Kvitsjøen og Barentshavet samt et innlandsområde i vest, Lotta og Verkhnetulomskij. Det er Russlands nordvestligste fylke og Finnmarks nabo i øst. Dette har vært et godt naboskap uten de store konfliktene siden seinmiddelalderen, selv om perioden med «kald krig» bar preg av at landene lå på hver sin side av jernteppet. På 1800-tallet var det som i dag er Murmansk fylke, en del av guvernementet Arkhangelsk. Området var svært tynt befolket, og folket der besto for en stor del av samer. På 1860-tallet iverksatte tsaren et program for å kolonisere Murmansk-kysten, noe som gjorde at vi også fikk en norsk emigrasjon hit. I 1938 ble Murmansk eget fylke. Da hadde det en kort periode vært en del av Leningrad fylke. Fylket har et areal på 144.900 km2 eller omtrent som Nord-Norge samt Trøndelagsfylkene (154.100 km2) og grenser som nevnt mot Finnmark og videre mot Finland i vest, og i sør mot Den Karelske republikk. Kystlinja strekker seg langs Barentshavet og helt inn i bunnen av Kvitsjøen.

Murmansk fylke har storbyer, tungindustri og Russlands største konsentrasjon av militære styrker. Men det har også en natur en vil trykke til sitt bryst, med gode muligheter for jakt og fiske. Fylket har i underkant av 1.1 milloner innbyggere hvor de fleste bor i byer. Med unntak av Kola og Kandalaksja, er alle byene i Murmansk fylke grunnlagt på 1900-tallet og har således en forholdsvis kort historie. Den største byen er Murmansk. Andre byer er Nikel, Zapoljarnyj, Petsjenga, Severomorsk, Poljarnyj, Olenegorsk, Montsjegorsk, Apatity, Kirovsk og Kovdor.

            I denne boka reiser vi gjennom det russiske nordområdet; til byene, menneskene, den mangfoldige kulturen og naturområdene. Vi starter reisen på den andre siden av Pasvikelva. Der ligger det en by fire ganger større enn Finnmarks største. Byen heter Nikel. Når en står der en stille kveld med industrirøyken i halsen og skuer over på de funklende lysene fra de velholdte gårdene i Pasvik, bare et 10-talls kilometre unna, kan en virkelig ta og føle på forskjellene mellom våre land. Forskjeller som er blitt forsterket av ideologier og stengte grenser mellom nabofolkene i nord. Men Nikel er mer enn tungindustri. Vi får et innblikk i livet i en russisk småby, og vi skal også være med på det spesielle Barentsskirennet øverst oppe i Pasvik.

            Fra Nikel fortsetter vi til Murmansk, den største byen på Kolahalvøya. Her vandrer vi gjennom byen, får et innblikk i dens historie, og får også anledning til å være med på Nordfestivalen, et spennende sportsarrangement hvor reinkappkjøring er et av høydepunktene. Derfra fortsetter vi til samenes «hovedstad» på Kolahalvøya, Lovozero eller Lujavre, hvor vi får et bilde av urfolkets situasjon på Kolahalvøya. Der tar vi blant annet del i reinslakting.

            Fra Lujavre fortsetter vi ut i ødemarka. En gammel dobbeldekker av et fly tar oss til landsbyen Krasnostsjelje, hvor vi får møte en befolkning bestående av komier og samer, som hovedsakelig lever av reindrift. Dessuten er selve reisen dit et lite eventyr. Vi besøker villmarka lengere vest hvor vi blir med på tiurjakt i Lottas dype skoger. Her finner vi endog sporene etter suenjel-folket.

            Vi drar videre til Fiskerhalvøya som i sin tid hadde en norsk bosetning. I dag er øya mer et monument over den kalde krigen. Også på Fiskerhalvøya skal vi treffe reindriftsfolk. I tillegg får vi møte noen av grenselandets eldre legendefigurer, slik som Anika og Trifon, før reisen ender opp hos Moder Vaarlamija, som nå bygger opp en kirke på ruinene av det gamle Petsjengaklosteret.

Deretter fortsetter vi sydøstover til Arkhangelsk. Byen og omlandet har med sin kultur og handel hatt sin sentrale plass i utviklingen av det russiske nord og dets kontakt med Norge og Vest-Europa. Arkhangelsk fylke, medregnet det Autonome området Nenetsija, utgjør nærmere 600.000 kvadratkilometre, eller over to ganger Norges areal.  Befolkningen derimot, på drøyt 1.5 millioner, utgjør kun en tredjedel av Norges, og de fleste bor i de sju største byene Arkhangelsk, Severodvinsk, Novodvinsk, Mirnyj, Kotlas, Karjazjma og Onega. De “historiske”  byene Velsk, Sjernkursk, Mezen, Njandoma, Kargopol og Solvytsjegodsk, de to siste med en spennende middelalderarkitektur, fremstår i dag som provinsbyer med et fraflytningsspøkelse hengende over seg. Foruten de tretten byene, så har Arkhangelsk tyve raijon'er, kommuner. I fylket finner vi også millitærkomplekser som byen Mirnyj, ubåtfabrikken i Severodvinsk og romfartsbasen Plesetsk.

Det russiske nords livsnerve har siden historiens morgen vært de store elvene. Som transportveger med forbindelse til det sentrale Russland har de hatt uvurderlig betydning, og likeledes som spisskamre; særlig Petsjora er kjent for sin laksestamme. Byene og landsbyene er derfor naturlig konsentrert rundt disse elvene. Elver som sovjetstatens ideologer i sin stormannsgalskap drømte om å snu for å sende det livgivende vannet mot sør. Helt fram til Perestrojkapolitikken startet, hang disse planene som omfattet både Onega, Nordre Dvina og Petsjora, som en mørk skygge over folket i nord.

            I denne boka beveger vi oss fra Nikel og Petsjenga, via Kolahalvøya til Arkhangelsk og helt syd til Vologdas grense. Samtidig beveger vi oss også langs en tidsakse, hvor vi starter ved Nordre Dvina i den førslaviske tiden, da «avskyelige råkjøttetere»  og «hvitøyde tsjuder»  rådde markene her. På denne tiden besøkte våre nordnorske forfedre, håløygingene, Bjarmeland. Flere århundrer senere, etter Richard Chancellors mislykkede forsøk på å finne den nordlige sjøvegen til India, som dannet grunnlaget for en ny handel mellom Russland og England, ble Arkhangelsk grunnlagt. Boka følger byens utvikling fra de første lagerbyggene ved Pur-Navolok ble bygd, storhetstiden på 1600-tallet, handelslivet på slutten av 1800-tallet hvor trelasthandlere fra Skandinavia som Martin Olsen hadde en stor rolle, via revolusjon, borgerkrig og rød terror fram til dagens «nye» pomorhovedstad. Vi får også et innblikk i Pomorhandelen selv om den hovedsakelig foregikk langs norskekysten.

            Litt lengere vest flyter Onega. Ved dens munning ble Russlands første havn grunnlagt. Dette området utviklet seg i takt med kirkens ekspansjon i nord, noe Kargopol og det monumentale Solovki-klosteret, som vi også skal besøke, er eksempler på. Her finner vi også det mindre kjente klosteret på Kij, og ikke minst; Onega som en viktig havn for norske trelastskuter i det forrige århundre, noe historien om Rock City vitner om. Revolusjon og borgerkrig skulle endre forholdet  mellom de to landene radikalt, og historien om Harald Ormaas gir et lite innblikk i hva som skjedde i disse årene. I sterk kontrast til Onegas dype, monotone skoger, møter vi den russiske folkloren. Nærmest magisk, akkompagnert av trekkspill og balalaika, framføres livsglad sang og dans. Nettopp her i nord, i brytningen mellom førkristen kult og ortodoks religion, har den sitt sterkeste fotfeste.

Elvene Vytsjegda og Sukhona bærer de historiske stedene Solvytsjegodsk og Velikij Ustjug på sine skuldre. Steder som var viktige brikker i ufredstiden da kampen om Russlands herredømme pågikk mellom Moskva og Novgorod, og hvor krig, tatarinvasjonen og føydalherrer førte folk på flukt. En flukt som også førte til koloniseringen av det russiske nord. I boka møter vi også Stroganov-dynastiet, som var sentrale i erobringen av det vestlige Sibir. Peter den Stores grunnleggelse av St. Petersburg førte det russiske nord inn i en  tornerosesøvn. For de sentrale myndighetene ble områdets viktigste misjon nå å være et forvisningssted for geistlige og politiske opposisjonelle, noe historien fra Stalins eksiltid i Solvytsjegodsk er et eksempel på.

En reise gjennom det russiske nordområdet er en reise gjennom et ufattelig rikt, men likevel så fattig område, gjennom et samfunnssystem som kan gjøre en trist. Samtidig er det en reise til et folk som gjør en glad. Selv om det eksotiske etter hvert forsvinner i de uforanderlige, små landsbyene, eller mellom betongblokkene i byene, så forsvinner ikke spenningen og livsgleden. Den vil alltid ligge der i skjæringspunktet mellom landets endeløse skoger og vidder, dramatiske historie og dets fargerike, ekte og varme folk.

{C}

 

{C}Inn i et nytt årtusen {C}

Lyden av stålhjul mot skinneskjøter er togpassasjerenes ufravikelige følgesvenn. På jernbanen som går fra Kotlas og nordøstover framkaller den monotone bankingen ærefrykt - for de mange som måtte gi sitt liv på tvangsarbeid her på 30-tallet. Farten avtar og med mekaniske stønn og pusting glir toget inn på en av de utallige små stasjonene som ligger langs jernbanen. Stasjonen er en utposter i ødemarka, og består ikke av særlig mye mer enn en stasjonsbygning like gammel som jernbanen, samt noen boligbarakker. Likevel er det et Russland i miniatyr. Langs perrongene står selgerne og byr fram sitt vareutvalg. Husmødre som selger innbakt sik, pannekaker eller nyplukkede tyttebær. Eller en unggutt som håper på å få avsetning på sitt hjemmelagde øl. Og plutselig kan det dukke opp en Mercedes ved stasjonen på dette stedet hvor det knapt finnes kjørbar veg. De nyrike, som egentlig bare er en gjenfødelse av den overklassen som styrte Russland ut i revolusjon for over 80 år siden, finnes også her. Likeledes de fattige, som kommunistene prøvde å skjule, men som aldri helt forsvant. En av dem bommer røyk. En annen drar noen såre akkorder på et munnspill i håp om at en av de litt mer velholdne passasjerene vil avse noen mynter, og en tredje sitter apatisk på stasjonstrappa med krykkene støttet mot veggen.

            Russland har gjennom det 20. århundret gått gjennom endringer vi vanskelig kan fatte. Revolusjon og borgerkrig som gjorde slutt på et tusenårig monarki. Med påfølgende tvangskollektivisering og utrenskninger. Eller verdenskriger som tok livet av over 30 millioner unge russere. Senere kom den kalde krigen med atomprøvespregninger og et vanvittig rustningskappløp den Sovjetiske statskassa på ingen måte kunne tåle. En stund på 60- og 70-tallet så det ut som folket skulle høste litt av alt de ofret for å bli en industrinasjon. Men også det ble kortvarig. Mot slutten av århundret, da Gorbatsjov kom til makten, ble de igjen kastet ut i altomfattende endringer som knapt kan sies å være mindre enn de ved begynnelsen.

Ikke bare livet ved denne stasjonen, men også i landsbyene og i de større byene viser paradoksalt nok at lite er endret, både når en sammenlikner med Sovjettiden og det førkommunistiske samfunnet. Særlig forskjellene mellom overklasse og de fattige, som egentlig er Russlands middelklasse, er påtagende uendret. Det samme er mangelen på demokratiske styringsmekanismer, som direkte eller indirekte ble begge de to foregående totalitære regimenes bane. De av oss i vest som trodde at bare kommunismen ble fjernet, så ville Russland bli som et vestlig land, er blitt skuffet. Russland er et annet land. Med ett bein i Vest-Europas og Øst-Europas kultur, men også med ett dypt inne i Sibir og Asias mystikk, og for oss fremmede kultur.

            Russland er inne i en vanskelig tid. Våre hjemlige «russiske problemer» som prostitusjon og alkohol- og sigarettsmugling og kanskje et lite knippe butikktyverier, blir i den sammenheng «luksusproblemer». Men de ble brukt for å få bort gatehandelen, og de blir brukt som argumenter for å få mer politi og en sterkere grensekontroll. Og slike røster er ikke noe nytt. Også for 100 år siden var det øvrighetsrøster og handelsmenn som hevdet at russehandelen måtte reguleres strengere eller enda til forbys. Men da gjorde allmuen og arbeiderklassen i Finnmark, bl.a. ved vår første samiske stortingsrepresentant, Isak Saba, det til kampsak å få handle fritt med vår nabo i øst. I dag trenger ikke folket i Nord-Norge, som har fått dra nytte av den generelle velstandsutviklingen i Europa, russehandelen. Det skal vi være glade for. Vi må likevel ikke la vår økte velstand få ødelegge synet på de som ikke har hatt den samme velstandsutviklingen.

            Våre problemer i et fredelig Norge blir som nevnt små målt opp mot dagliglivets økonomiske og sosiale problemer i Murmansk og Arkhangelsk. Sammenlikner vi dem med frykten folk i Moskva eller andre steder i Russland føler som følge av krig, bombetrusler, uro og usikkerhet for hva neste dag vil bringe, får vi kanskje et snev av flau smak i munnen.

Russerne har hjulpet folk i Nord-Norge når vi har vært inne i vanskelige perioder. Ikke bare for naboskapets skyld, men selvfølgelig også ut fra egennytte. Og også vi har egennytte av at vår nabo kan leve i et stabilt og mer ordnet samfunn enn i dag. Både med tanke på handel, spenningsbalanse og kulturelt samkvem. Og uansett er det vår plikt og oppgave som nabo og medmenneske å hjelpe framfor å rope på strengere visumregler og grensekontroll - også de menneskene som gjør ting vi ikke liker. Hadde de levd i et velordnet samfunn hadde de kanskje ikke trengt å reise til et annet land for å tjene penger på halvkriminell eller «uønsket virksomhet». Selv om vi ikke forstår alt, og alt ikke kan respekteres, så må vi likevel kunne respektere menneskeverdet.

Tre korte pip høres fra lokomotivet. Selgerne pakker sammen sine varer, teller opp pengene og kaster et siste blikk på vognene som dras i gang av jernhesten lengst fremme. Først sakte, så raskere. Utenfor kupévinduet passerer Russland. Et Russland som alltid vil være der. Vår store, men ikke alltid like sterke bror. En bror vi likevel bør ta vare på. Selv om vi vanskelig kan se for oss usikkerhet, krig og megainflasjon i vår beskyttede verden, kan det tenkes at det er vår bror som står med beina trygt plantet på bakken, mens det er vi som trenger støtte - eller en solid handelspartner når økonomien atter er kommet på beina i øst. Da vil det ikke være så hyggelig om de på den andre siden av grensa husker oss for hårdhendt grensekontroll, uhøflige plakater og skjellsord som hore og spritsmugler. 

Hastigheten øker. Utenfor kupévinduet passerer skog, vidde og enkelte landsbyer i en revy. Ulikt landskap, hvor skinnene noen ganger tar til høyre, andre ganger til venstre. Det går raskt over viddene og det flate skoglandskapet, men saktere når en kommer til bakkene. Slik det 20. århundre har passert det russiske landskapet. Hvor kveld blir til natt for atter å bli til en ny dag…

 

 

 

{C}
{C}{C}
{C}{C}
{C}

{C}Gratis nyhetsbrev{C}

{C}{C}
{C}{C} Din E-post adresse
{C}

{C}Søkeskjema{C}

{C}

.

{C}

{C}Tips en bekjent om denne siden{C}

{C}{C}
{C}{C}  Ditt navn
{C}  E-post adr. til mottaker
{C}
 {C}{C}

{C}

{C}{C}
{C}{C}

{C}
{C}Back Hjem Tilbake Next{C} {C}Øyvind Ravna
Norway
{C}
{C}

 +47 97 18 67 06
 

 {C}

{C}
 {C}
{C}{C}
{C}