Vegframfring

English version of Ravna's Barentsview pages English pages

Hjem
Tilbake
Bøker
Artikler
Bildebyrå
foto.ravna.no/
Forskning
Film
Foredrag
Utstilling
Bestilling
CV
Urfolk
Over tundra
Tilbud på klassikere om Russland

knapp.JPG (4232 bytes)
 

 

Vegframføring i reinbeiteland
med hovedvekt på verdsetting
i erstatningsrettslig sammenheng

or0256_small.jpg (4329 bytes)

Sammendrag

Denne hovedoppgaven behandler planmessige, rettslige og erstatningsmessige sider ved vegbygging i reinbeiteland. Problemstillingene blir dermed:

bullet Å vurdere hvordan reindriftsinteressene behandles ved vegplanlegging
bullet Å belyse reindriftas rettslige stilling ved veginngrep
bullet Å belyse og vurdere verdsetting og erstatningsutmåling ved slike inngrep

Arbeidet med verdsettingsproblematikken er viet størst oppmerksomhet.
Problemstillingene er forsøkt løst gjennom studier av litteratur, gjennomgang av en rekke dommer som omhandler erstatningsutmåling og rettslige spørsmål ved inngrep i reindriftsrettighetene, og utredninger knyttet til disse dommene. Det er også hentet informasjon fra Vegdirektoratets arkiver, og det er utført en spørreundersøkelse. En «foto-befaring» i flere reinbeitedistrikt med vegbygging i beiteområdene er også en del av grunnlaget. Geografisk avgrenses oppgaven innenfor det samiske reinbeiteområdet.

Som en rettshistorisk innføring blir det pekt på at Nordkalotten har vært befolket i 7-8000 år. Om dette har vært forfedrene til dagens samer, er usikkert. De eldste historiske beretningene om samene, er fra ca. år 100 e. kr. Tamreindrift slik vi kjenner den i dag, har sitt opphav 4-500 år tilbake i tiden. Tidligere var samene et veidefolk. Lappekodicillen av 1751 er den første reguleringen av reindriftssamenes rettigheter. Det var et tillegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige. Senere har en hatt en rekke lover og konvensjoner. Gjeldende lov er av 9. juni 1978. Den må sies å være en moderne næringslov. Her blir reindriftsrettighetene beskrevet som en bruksrett, men det blir ikke tatt stilling til rettsgrunnlaget. Rettspraksis viser at reindriftsrettighetene er ekspropriasjonsrettslig vernet. Dette som følge av «festnet» eller «alders tids» bruk. I den forbindelse kan det vises til en rekke høyesterettsdommer fra 1968 og fram til i dag.

For å kunne vurdere tap og ulemper reindrifta kan bli påført ved tekniske inngrep, må en ha visse kunnskaper om reinens naturbruk. Denne bruken betinger flytting mellom sommerens grønnbeiter og vinterens lavbeiter. Dette er en økologisk tilpasning, som setter reinen i stand til å produsere kjøtt på arealer andre «tamme» dyr ikke kan nytte. Her er også reinens energibalanse sentral. Sosialt er reindrifta bygd opp med driftsenheter, reinbruksgrupper (sii’da) og reindrifts-systemer. Administrativ inndeling er reinbeitedistrikt og reinbeiteområder.

Tekniske inngrep som f. eks. kraftutbygging, gruvedrift og veger, har båndlagt store beitearealer. Disse inngrepa kan føre til en forrykking i reinens driftsmønster og økologiske tilpasning. Vegbygging kan føre til bl.a. tap av beitearealer, økt stress og mindre beiting med påfølgende vekttap og økt dødelighet. Dessuten kan det medføre merarbeid og påkjøringer. Det finnes likevel en rekke kompensajonstiltak som kan begrense skadevirkningene.

Saksbehandlinga ved vegplanlegging blir behandlet som en del av problemdrøftinga. Vegplanforskriftene gir retningslinjer for dette. Disse har også spesielle regler om orientering og samarbeid. Spesielle problemer ved vegplanlegging i reinbeiteland kan være:

bullet Vanskelig å vite når reindrifta blir berørt og hvem som representerer næringa.
bullet Vanskelig å vite graden og konsekvensene av en slik berøring.
bullet Å vite hvor langt Vegvesenets utredningsplikt går.
bullet At informasjonsproblemet kan være større «enn vanlig.»
bullet At reindriftas partstatus har vært uklar.

Fra slutten av 70-åra har det vært flere større vegsaker, hvor reindriftas stilling ved planlegging og gjennomføring, er kommet i fokus. Størst interesse kan kanskje Nordkynvegen og Mellomriksvegen Narvik-Kiruna. I disse sakene er bl.a. reindriftas partstatus behandlet, herunder reglene om arbeidstillatelse ved forhåndstiltredelse. Formen på erstatningsutbetalinga og tap for påkjørt rein har også vært drøftet. Særlig Nordkynvegen inneholder også flere avtaler av stor interesse. Disse sakene har tydeligvis gjort Vegvesenet oppmerksom på reindriftas rettsstilling.

Sentralt i oppgaven står drøftinga av reindriftas rettsstilling ved vegframføring. Reindrifta må kunne likestilles med andre bruksrettshavere, og har dermed krav på ekspropriatstatus. Dette betinger også at inngrep ikke kan skje uten arbeidstillatelse, eller samtykke til forhåndstiltredelse. Ved nyanlegg synes det som om Vegvesenet har akseptert dette. Ved omlegging og utbedringer er situasjonen noe annerledes.

Dagens verdsettingsmåte er ikke entydig, flere måter er i bruk. Dette kan tyde på noe usikkerhet ved beregningsmetoden og om hva som skal være grunnlaget for beregningene. De store forskjellene mellom reindriftssakkyndiges beregninger, krav og domstolenes avgjørelser skulle underbygge det samme.

Ved verdsetting av reinbeiter bør erstatninga utmåles for det tapet en blir påført ved å bli utelukket fra arealene. Dette medfører at over et kort tidsrom er det naturlig å erstatte tapt forproduksjon. Over lengere tid er det naturlig å erstatte tapt kjøttproduksjon.

Fram til i dag har det hovedsakelig blitt utmålt erstatning for tapte beiter og merarbeid. Det økonomiske tapet kan være større enn dette. Likeledes har det vært vanlig å kun utmåle erstatning for marginalbeiter. Det påpekes at marginalbeiter ikke trenger å være noe enten - eller. Det er heller snakk om en flytende overgang, hvor tapene øker.

Resultatet av drøftinga foreligger som et forslag til en beregningsmetode. Denne baserer seg på en av de metodene skjønnsretten tidligere har nyttet, men er noe modifisert. Drøfting av sentrale verdsettingsproblemer som tilpasning, tålegrense og kapitaliseringsrentefot, samt en rekke reindriftsfaglige forutsetninger er også lagt til grunn for metodevalget. Omfanget av hva som kan innbefattes i tapet («helhetsvurderinger») blir også behandlet. I erstatningsrettslig sammenheng tilsier praksis at en kun kan vektlegge det økonomiske tapet. Språk, kultur og identitet kan vanskelig innbefattes blant dette.

Avslutningsvis følger et beregningseksempel og en vurdering av verdsetting av reinbeiteland.

Gratis nyhetsbrev

Din E-post adresse

Søkeskjema

.

Tips en bekjent om denne siden

  Ditt navn
  E-post adr. til mottaker
 

Back Hjem Tilbake Øyvind Ravna
Norway

 +47 97 18 67 06